Prinsipal-Agent teori i forsyningskjeder

Principal–agent problem – Wikipedia

Hei! Dette er mitt første blogginlegg i emnet Digital Markedsføring ved Høyskolen Kristiania. I dette innlegget tenker jeg å skrive et lite sammendrag om temaet agentproblemet knyttet til ledelse av forsyningskjeder. Dette temaet lærte jeg en del om i forrige emnet Varehandel med foreleser Arne Nygaard. Jeg vil her komme inn på hva agentproblemet er, og ulike typer agentproblemer som finnes og hvordan ulike problemer kan reduseres.

Hva er agentproblemet?

Når det snakkes om ledelse av forsyningskjeder handler dette om delegering av arbeidsoppgaver til ulike aktører, som igjen sørger for flyten av informasjon og varer frem til sluttforbruker (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 29). Agentproblemet handler om at i et samarbeid med en agent og prinsipal finnes det usikkerhet knyttet til at en agent kan utnytte sin posisjon for å oppnå egne fordeler (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 143). En prinsipal kan være en aktør, bedrift, kanalkaptein som styrer virksomheten til en agent (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 143). For å sette dette inn i en enklere sammenheng kan man si at en agent er en potensiell arbeidstaker som inngår et samarbeid med en prinsipal, som her kan være arbeidsgiver. En av grunnene til at agentproblemer kan oppstå er at det er vanskelig og kostbart å overvåke en potensiell agent. Det er spesielt to typer opportunisme som en prinsipal bør holde oversikt over i et potensielt samarbeid.

Ugunstig utvelgelse

Før en eventuell kontrakt underskrives kan ugunstig utvelgelse oppstå. Dette skjer når en potensiell arbeidstaker holder tilbake informasjon som kan ha stor nytte for arbeidsgiver å vite om før et samarbeid. Denne typen tilbakeholdelse av informasjon blir kalt for prekontraktuell opportunisme og kan føre til asymmetrisk informasjon mellom partene (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 122). Denne typen opportunisme kan forkomme ved markedsutsetting av ulike oppgaver, hvor man har begrenset på informasjon om den aktuelle aktør.

Moralsk risiko

Moralsk risiko kan forkomme etter at en kontrakt har blitt underskrevet. Her kan den aktuelle agenten velge å holde tilbake informasjon om arbeidsforholdene, som kan føre til utfordringer rundt informasjonasymmetri og kalles for postkontraktuell opportunisme (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 126). Her kan en potensiell agent utnytte at det er kostbart for arbeidsgiver å kontrollere driften til enhver tid.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for en forsyningskjede?

Konsekvensene agentproblemene kan ha for en forsyningskjede er at det kan forekomme forhold som i senere tid kan ha negative konsekvenser for virksomhetens omdømme. Et eksempel her kan være at et bærekraftig klesmerke viser seg å ha agenter/bedrifter som utfører deler av produksjonen i strid med miljøvernet. Dette kan igjen føre til konsekvenser ved at kunder lar være å kjøpe produktet.

Tilgang på ulik fagkompetanse for en agent og en prinsipal kan påvirke samarbeidet på den måten at en potensiell agent kan vite mer om produksjonsmåten enn den andre parten. Dette skaper informasjonsasymmetri, hvor prinsipalen må velge å stole på agentens kunnskap. Eksempler på dette kan være en reparasjon på en bil hvor selgeren vet mer om bilens teknikk enn kjøperen. I dette tilfellet kan kjøperen velge å stole på selgeren, eller hente informasjon fra tidligere kunder i samme situasjon. I denne situasjonen sitter selgeren med mye makt med sin bilkunnskap. Samtidig sitter kjøper med makten til å kunne ta handel et annet sted om vedkommende finner selgeren uærlig eller ikke likende.

En forsyningskjede kan bestå av mange ledd plassert på tvers av landegrenser, så å oppnå en økt kontroll på produksjon og logistikk er en utfordrende oppgave.  Ved å vite om de ulike problemene knyttet til informasjonsasymmetri og opportunistisk adferd kan det være noe lettere å vite hvordan du skal redusere enkelte agentproblemer.

Hvordan kan man redusere agentproblemet?

Agentproblemer innad i en virksomhet kan være utfordrende, men det gjelder derfor å utvikle en god kontrakt som motiverer agenten til å handle riktig for sin potensielle prinsipal (Bø, Gripsrud & Nygaard 2018, 121). Mye av grunnene til at agentproblemer oppstår er at det er tilgang på ulik informasjon på tvers av fagkompetanse, kulturelle utfordringer, juridiske regler, og økonomiske utfordringer rundt kontrollering av drift. Virksomheter med lange forsyningskjeder med mange ulike aktører plassert i ulike land har spesielt utfordringer på dette feltet. For en prinsipal av denne kjeden vil det være kostbart å kontrollere at hvert ledd gjør som de skal til enhver tid. Når det kommer til klesindustrien kan enkelte aktører være preget av manglende ordnende forhold med minstelønn, manglende HMS regler og mye mer som kan påvirke kvaliteten på produksjonen. Her kan en prinsipal velge å redusere agentproblemene knyttet til moralsk risiko ved å tilby en kontrakt som sikrer enkelte forhold som gjør arbeidsmiljøet bedre og kan føre til mer motivasjon for arbeiderne. I tillegg er det viktig å kvalitetssikre samarbeidsrelasjoner med gode rekrutteringsprosesser når en oppgave eller jobb markedsutsettes. Uansett er det viktig å ha et bevisst forhold til hvilke agentproblemer som er, og hvordan man skal håndtere dem når de oppstår.

Kilder:

Bø, Eirill, Geir Gripsrud, Arne Nygaard. 2018. Ledelse av forsyningskjeder. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Principal–agent problem – Wikipedia

What Is the Principal-Agent Problem? – YouTube

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *