Hvordan kan blockchain teknologien brukes i forsyningskjeder?

Kilde: Pixabay

I en verden hvor alt blir mye mer digitalisert, får forbrukere mer innsikt i de valgene de kan forta seg. Det kommer flere nye teknologier på banen og det er viktig å følge med på trender. Med tanke på dette tenker jeg derfor å se på opprinnelsen til blockchain teknologien, hvordan den fungerer i praksis, og til slutt hvordan den kan bruks i en forsyningskjede i dag. I en hverdag hvor man omgir seg av mange ulike produkter hver dag, er det lite informasjon om arbeidsmetodene som blir utført fram til sluttproduktet. Forbrukere blir mer opptatt av bærekraftighet og da er det viktig at bedrifter tar dette til ettertanke, ved produksjonen av produkter. En blockchain teknologi kan brukes i en forsyningskjede og kan bidra til å skape større troverdighet og åpenhet rundt produksjonen.

Opprinnelsen til denne nye teknologien:

I artikkelen Blokkjeden – på tide å ta grep? av Hilde Lovett, nevner hun blant annet at opprinnelsen til Blockchain teknologien stammer fra bitcoin. Bitcoin er en krypovaluta, som er introdusert av «Satoshi Nakamoto» pseudonymet i 2009. Med denne typen kryptovaluta trenger det ikke å involveres banker som mellomledd når det foregår en transaksjon mellom brukere direkte. Videre nevnes det at Bitcoin teknologien er en del av blochain (blokkjede), som baserer seg på etablerte prinsipper for kryptografi.  Med det menes det hver transaksjon som gjennomføres både signeres, lagres og krypteres og blir samlet i en blokk. Det kalles derfor blokkjeder, fordi flere blokker blir til en kjede.  Bitcoin teknologien har fått flere millioner brukere de siste årene og er med på å påvirke hvordan data utveksles og lagres. Teknologien kan derfor brukes til flere formål.

Her er noen av fordelene med teknologien:

Kilde: Teknologirådet

Hvordan kan en slik teknologi brukes i forsyningskjeder?

Denne teknologien gjør at den behandler data og transaksjoner sikkert. Og med dette trekkes følgende egenskaper i samme artikkel fram.

  • Permanent og sikker: Hver ny blokk lagres sammen med et regnestykke med informasjon fra den forrige blokken. Hvis noen prøver å endre innholdet, vil det oppdages av de neste blokkene fordi regnestykket da ikke går opp.
  • Gjennomsiktig: Transaksjonene som skjer i blokkkjeder er synlige for alle. Selve innholdet er imidlertid kryptert.
  • Desentralisert: En fullstendig kopi av en hel blokkjede befinner seg på flere maskiner. Det betyr at der er mange som beskytter dataene.

Kilde: Pixabay

En slik teknologi kan bli brukt på forskjellige måter innenfor offentlig og privat sektor. I artikkelen nevnes det også at en blokkjede fint kan brukes til andre formål enn valuta, hvor den kan være med på å løse utfordringer knyttet til oppgaver innenfor de ulike sektorene.

I boken «Grønn markedsføringsledelse» skrevet av Arne Nygaard nevnes det at i blockchain teknologi kan man involvere alle aktørene i en forsyningskjede, samlet i et felles informasjonssystem. Dette fungerer på den måten at hver aktør legger inn ulik informasjon knyttet til arbeidet som blir utført og hvor ulike datamaskiner er koblet til systemet. Informasjonen kan som sagt ikke endres, hvor den blir lagret i kronologiske databaser. Fordelen med et blockchain system gjør at forsyningskjeden blir mer åpen for lederen av den Her er noen av eksemplene som kan bli lagret i en database, GPS- koordinater, sertifiseringer knyttet til produkter, identitet og mer. Ved å ta i bruk denne teknologien kan det føre til en mer bærekraftig forsyningskjede. På den måten at alle aktørene i kjeden er pliktet til å rapportere arbeidsmetoder, og slik kan man oppdage mangler eller brudd som kan være klimafarlige. Hvor hver aktør blir også mer skjerpet rundt arbeidet. I tillegg kan man som forbruker få tilgang til en QR-kode som kartlegger hele prosessen til det ferdige produktet. (2019, 145-146).

På denne måten kan den aktuelle bedriften bli mer anerkjent for sin transparente forsyningskjede, og få større tillit fra sine forbrukere ved å bidra til bærekraftig produksjon. I tillegg kan den skille seg ut fra de som grønnvasker sin kjede, ved å legge til falsk informasjon. Nygaard 2019, 67) Blockchain teknologien kan også minske informasjonsasymmetri mellom kanalkaptein (lederen av forsyningskjeden) og aktørene. Informasjonasymmetri kan oppstå når det er ulik tilgang på informasjon mellom to parter. Ved bruk av denne teknologien er det lettere å oppdage slike ulikheter. Det er også viktig å nevne at det ikke er noen garanti for at dette kan oppstå allikevel. Det kan være snakk om forsyningskjeder med aktører plassert i ulike land med lange globale avstander. Det kan derfor oppstå ulike politiske – og kulturelle forhold som kan gjøre det vanskelig å følge med på alle arbeidsmetoder. I tillegg til å iverksette en blockchain teknologi med rapporteringer av arbeidsprosesser, kan det også være nyttig å iverksette en kontrollgruppe for å se at informasjonen som blir rapportert er i samsvar med de virkelige arbeidsmetodene (Nygaard 2019, 140). 

Oppsummering:

Blockchain teknologien er bygget på bitoin som er en kryptovaluta. Det spesielle med denne teknologien er det kan foregå transaksjoner mellom brukere uten å involvere banker. I tillegg fungerer denne teknologien slik at hver transaksjon blir kan bli lagret i en blokk, hvor informasjonen som legges inn ikke kan bli endret. Et slikt system kan være nyttig i form av å rapportere arbeidsmetoder knyttet til aktørene i en forsyningskjede. Som nevnt tidligere blir forsyningskjedene mer kompliserte og mer uoversiktlige hvor hver aktør er plassert i ulike land. Et slikt system med blockchain teknologi kan det bli lettere for en leder å kontrollere hva hver aktør i kjeden gjør, ved at arbeidsmetodene blir mer synlige. Denne teknologien brukes av mange bedrifter og tenker at den vil bli mer populær med tiden med tanke på alle fordelene den tilfører lederen av forsyningskjeden og forbrukere der ute.

Kilder:

Lovett, Hilde. 2018. “Blokkjeden – på tide å ta grep?”. Teknologirådet. https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *